Må virkelig si jeg undres over RA sin holdning til nyheter på nettsidene?

Var ute på Ytterskogen lördag 12.mai og så en samling mennesker overväre åpningen av Historica. Alle virket både spennte og glade over hendelsen men RA gjör da intet for å markedsföre ut over aboneter???

Burde ikke dere som lokal avis virkelig gjöre hva dere kan for å bistå senteret med markedsföringen?? Dette syntes jeg er veldig trist folkens!!!!

La oss se dere lager et skikkelig stykke nyhet om senteret og legg det slik i siden at det syntes i noen måneder.

Venter i spenning.

Vi må dessverre avlyse foredraget vi skulle ha om “Skyld og tilgivelse” torsdag 10.mai pga sykdom.

SPØRSMÅL: Er det noen som kan forklare meg – og andre – hvorfor staten skal ha ansvaret for skatteinnkrevingen for en kirke (Den norske), som ønsker minst mulig kontakt med den (staten)? Fordi kirken ikke har mot til selv å fortelle sine medlemmer hva det koster å drive en kirke? Eller fordi det er lettere å overføre ansvaret for angivelig dårlig økonomi til regjering og storting – i stedet for å plassere ansvaret der det hjemme i en kirke “løsrevet fra staten”, nemlig hos seg selv (medlemmene)?

ERFARINGENE fra Sverige er at der melder medlemmene seg ut “i bøtter og spann” når de blir presentert regningen – og sammenholder denne med hva de får igjen for tusenlappene.

BYGGER NED! Markus kirke er en av flere kirker i Oslo som foreslås nedlagt som sognekirke. Den norske kirke er ikke hva den en gang var…

UANSETT: Ledelsen i Den norske kirke har ført både seg selv (sine medlemmer) og staten ettertrykkelig bak lyset etter å ha argumentert som sterkest for en fri folkekirke løsrevet fra staten! Den demonstrerer et manglende mot til å ta det hele og fulle ansvar for den kirkeordning den nå en gang har kjempet frem, et manglende mot som savner sidestykke i moderne norsk historie – og bekrefter samtidig til fullkommenhet at Den norske kirke er knyttet sterkere til den norske stat enn noensinne!

Den norske kirkes ledelse overlater til – av alle – det til enhver tid sittende flertall i et sekulært storting og regjering å bestemme selveste nøkkelfaktoren: Økonomien – eller levekårene – i Den norske kirke!

En ting synes helt klart allerede nå: Som takk for sin innsats vil en sekulær stat høste kraftig stryk hvert eneste år fremover for mangelfulle bevilgninger – helt uavhengig av politisk farge på det sittende flertall i storting og regjering! Du kan lese mer om den saken ved å lese argumentasjonen til Bispemøtets preses, biskop Helga Haugland Byfuglien – nedenfor.
.
.

Ved å dobbeltklikke på illustrasjonen blir teksten bedre leselig!

.
.
Eller du kan lese enda mer om saken ved å dobbeltklikke på denne linken!

LESEOPPLEVELSE! Dagens definitive store/gode leseopplevelse er et lite debattinnlegg på s. 5 i dagens Dagsavisen. Det er ført i penn av professor em. Thomas Chr. Wyller, berører hele nasjonen og fortjener derfor å bli lest av langt flere enn avisens abonnenter/lesere. Derfor: Dobbeltklikk, les – og tenk gjennom skribentens anliggende!

Dobbeltkikk gjerne på bildet – teksten vil da bli bedre tilgjengelig!

For en tid tilbake var jeg så heldig å få vœre med på ett møte i Barnevernpanelet.
Under samtalen der ønsket jeg å få frem i lyset på at det som skjer i Norge og ellers overalt i verden er en omfattende Barnehandel

og at dette var ett ledd i å bryte ned hele samfunnet og at det var nødvendig å stoppe denne utviklingen fra oppløsning av samfunnet og begynne påbygging og Vern av kjernefamilien

Helen Bjørnøy, som er utnevnt som leder for barnevernpanelet, så på meg med ett mildt overbærende blikk og sa “Vi bruker ikke slike ord lengre som foreldre”.

Vi velger å kalle de for omsorgspersoner.

Jeg merket at jeg begynte å fryse på ryggen og følte meg hensatt til “Brave new world av Aldous Huxley”, som tok for seg hvordan det var å leve i ett samfunn hvor alle var like og alle var lykkelige fordi de nesten hadde glemt hvordan det var å leve i en annen tid med krig, sult og fattigdom.
For ikke å snakke om individualitet som i dette samfunn var ett fremmedord

Nå ble barna laget kunstig i store flasker og ord som mamma og pappa var fremmede og ble nærmest regnet som skjellsord.

Antagelig satt vi der som spørsmålstegn og hadde problemer med å fatte intellektuelt hva damen egentlig mente.

Den naturgitte kjærligheten som er naturlig mellom foreldre og barn er den kraft som gir oss alle mot og styrke til å takle vanskeligheter og plager, holde ut i hverdager og oppleve lykke. Dette forstår ikke norsk barnevern.
Hadde de gjort det, ville det bety at de måtte se seg grundig i speilet og virkelig spørre seg selv hva de virkelig driver på med.

Barnevernet bruker ikke ordet *“kjærlighet*“ men i nytale heter det “tilknytning”, og hvis foreldre skulle snakke om kjærlighet til sine barn, blir de korrigert med at det hele dreier seg om foreldrerollen. Fordi ordet “foreldre” smaker vondt i barnevernets munn, de bruker kun omsorgspersoner, omsorgsbarn og omsorgshjem.

Når barnevernet tillater sjeldne møter mellom foreldre og barn, mens de selv overvåker møtene med haukeblikk og barna uttrykker glede over gjensynet med sine foreldre, står det følgende i rapporten ”foreldrene legger lojalitetspress på barnet under samværene“ og av den grunn kuttes samværene slik at barnet skal knytte seg nærmere til fosterforeldrene.

Copyright:Samfunnsmagasinet .

Respekten for de biologiske båndene mellom foreldre og barn er på et bunnivå blant fagfolk, noe en del foreldre som merogmindre frivillig kommer i kontakt med barnevernet har fått smertelig erfare. At lovens ordning angivelig tilsier at man først og fremst prøver ut tiltak hvor opprettholdelse av familiebånd respekteres, og tilbakeføring av omsorgen til biologisk kjernefamilie systematisk fremheves, er et grovt hån mot store mengder av foreldre og barn som har fått sine liv ødelagt av fagfolk med et skrudd syn på betydningen av familiebånd. De nevnte fagfolkenes utsagn blir desto mer groteske i dette perspektiv. Den som ser ut til å gå lengst i sin forakt, er førsteamanuensis Reidun Follesø som uttaler seg slik om det biologiske prinsipp: ”Rensk det vekk!” (VG 29.07.06)

For å forstå hvordan og hvorfor barnevernet opptrer som det gjør – i en mengde enkeltsaker, men også i mediasammenhenger hvor man fritt kan propagandere for umenneskelige holdninger – er det viktig å være klar over tenkningen som ligger i bunnen av barnevernets ideologi. Psykolog Katrin Koch som er ansvarlig for psykologforeningens bukk- og havresekkutdanning av sakkyndige har ved flere anledninger uttalt seg negativt om de biologiske båndene. Det virkelig ironiske er at psykologer ikke forstår hvilke skadevirkninger som påføres barn ved at de mest grunnleggende båndene slites over og ødelegges. At fagfolk ikke forstår hvilken destruktiv rolle de har, er dessverre ingen gåte. I tillegg er fagfolkene frekke nok til å påstå at biologiske bånd står for sterkt. I sin struktur ikke ulikt påstandene om at en fra systemhold ubeskyttet samværsrett står for sterkt rettslig og politisk

Brian Gerrish har funnet ut at barnevernet er en politisk maktfaktor som bryter familiebånd

Copyright:Samfunnsmagasinet.

Det var et direkte oppsiktsvekkende debattinnlegg av biskop og Bisperådets preses Helga Haugland Byfuglien som sto å lese i Aftenposten onsdag 7. mars. Enten har bispen fulgt særdeles dårlig med i timen – eller så skriver hun mot bedre vitende. Nedenfor eksemplifiseres og dokumenteres påstanden:

Debattinnlegget av preses Helga Haugland Byguglien i Aftenposten onsdag 7. mars. Ved å dobbeltklikke på bildet gjøres teksten lesbar!

Uten et eneste forbehold skriver preses følgende i sitt siste avsnitt (se innlegg til venstre): “Den norske kirke har ikke for vane å klage sin nød over manglende bevilgninger. Når vi nå gjør et unntak og bruker norsk politikks vanligste setning: Behov for økte bevilgninger, er det fordi vi som er ledere i kirken er bekymret for om kirkereformene styrker kirken.”

Dette er med respekt å melde tøv! Som pressemann i en årrekke hadde jeg mulighet til å følge Den norske kirke på relativt nært hold, og kan bekrefte: Lobbyvirksomheten Den norske kirke bedrev overfor landets lovgivende og bevilgende myndighet – Stortinget – var minst like sterk og pågående som en hvilken som helst annen organisasjon!

Og som kjent: Lobbyvirksomhet er hverken straffbart eller ulovlig, men det er særdeles dumt å fremstille Kirken som mer beskjeden enn den i virkeligheten har vært – og er! De tema Kirkens ledelse i dag taler mest intenst over, dreier seg i hovedsak om egen makt – og behov for stadig mer penger. Med andre ord: Triste greier! Og resultatet er naturlig nok at stadig flere mennesker velger å marsjere ut av Den norske kirke etter å ha levert utmelding…

Ved å dobbeltklikke på bildet gjøres teksten lesbar!

FORTSATT STATSKIRKE? I årevis har det vært et uttalt krav fra kirkeledelsen å skape en kirke løsrevet fra staten gjennom å “la Kirken bli herre i eget hus”. Dette skulle skje ved at makten staten hadde med å utnevne proster og biskoper, skulle overføres til Kirkens egne organer. Denne makten og myndigheten overføres ved grunnlovsendringene senere i vår, men det skjer i virkeligheten på tvers av hva Kirken egentlig ønsket. For ifølge Confessio Augustana, ett av Kirkens bekjennelsesskrifter, er hverken kirkeråd, bispemøte eller kirkemøte å forstå med Den norske kirke, men menighetene. Og den ene gangen Den norske kirke fikk lov til å uttale seg om saken, var det et overveldende flertall mot å løse båndene mellom kirke og stat. Jo nærmere man kom grunnplanet i Kirken, menighetene, dess sterkere var motstanden!

Dette snakker man nødig om, men kan dokumenteres – (les teksten til høyre, forfattet av tidl. ekspedisjonssjef i Kirkedepartementet, Ole Herman Fisknes!) I stedet for å lytte til hva Kirken egentlig ønsket og ville, valgte kirkeråd, bispemøte og til sist Kirkemøtet å kjøre sitt eget løp på tvers av hva menighetene ønsket! Og organene sier seg åpenbart vel tilfreds med reformen som settes ut i lovet om kort tid. I alle fall et stykke på vei.

For nå er det plutselig ikke lenger en fri folkekirke man taler om. Nei, ansvaret for grunnbjelken, økonomien, skal fortsatt hvile hos staten. “Statens ansvar for kirkens økonomi er akkurat like omfattende og sterkt som før reformene”, skriver preses i sitt innlegg.

Skal kirkeledelsen – forøvrig stikk i strid med medlemmenes uttalte ønske – ha en fri og uavhengig (til staten!) folkekirke, må den selvfølgelig også ha ansvaret for sin egen økonomi. Det nytter ikke lenger å måtte knegå en stat som år etter år angivelig bevilger stadig mindre penger til en kirke, som ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå mister stadig større grep om sine medlemmer.

Den norske kirke har gjennom år valgt å prioritere utbygging av et etterhvert volumniøst byråkrati – både sentralt, regionalt og kommunalt. Disse byråkratene er mange og dyktige nok til også å innkassere de nødvendige kirkeskatter og -avgifter fra sine egne medlemmer – helt uavhengig av hva staten måtte mene om saken.

Da, og først da, kan man snakke om at ‘Kirken er blitt herre i eget hus’ – og da vil man for alvor få dokumentert hvor mange av dagens 3,8 millioner registrerte medlemmer som tar sitt kirkemedlemskap på alvor! Av Kirkens egen interesse bør dette være av største viktighet å få gjennomført – noe politikerne bør følge opp raskt! Da, og først da, har man fått skapt den frie (i forhold til staten) folkekirke kirkeledelsen har kjempet for i årevis, men som man altså nå åpenbart vender ryggen til ved at man fortsatt ber staten om å ta hånd om økonomien sin!

Om situasjonen for Den norske kirke kan du lese mer ved å dobbeltklikke her!

Det kan virke slik når det gjelder livsoppholdssatser etter gjeldsordningsloven fordi statsråd Lysbakken (SV) mener at satsene er for høye og vil sette dem ned på grunn av at han er redd for at staten kan risikere å måtte innkreve 1,4 milliarder mindre årlig.
Gjeldsordningen gir privatpersoner med alvorlige gjeldsproblemer en mulighet til å få kontroll over sin egen økonomi. En gjeldsordning er en avtale om å betale mest mulig ned på gjelden i en begrenset periode, som hovedregel 5 år, mot å få slettet restgjelden. Ordningen omfatter alle typer gjeld, også til det offentlige og kan som hovedregel bare oppnås en gang i livet.
Stortinget vedtok i 14. mai 2004 at gjeldsordningssatsene bør utgjøre 85 % av minstepensjon og minstepensjonene ble med virkning fra 1. mai 2010 fastsatt til kr. 151 272 pr år for enslige og kr. 279 864 for ektefeller og at satsene skulle justeres pr. 1. juli pr år men dette har ikke skjedd for 2011 fordi Lysbakkens Dep mente at da ville ordningen bli for god.
Dep besluttet da at satsene for 2010 skulle være de samme i 2011 og sendte ut et høringsbrev hvor Dep mente at gjeldsofrene får klare seg med kr. 7427,- for enslige, kr. 6288,- for par enkeltvis og kr. 12576 for par mot i dag kr. 10 714 for enslige, kr. 99824 for par enkeltvis og kr. 19824 for par.
Er stortingsvedtak noe herr Lysbakken tror han bare kan gi blaffen i?
Jan A Falla
Det Demokratiske Folkepartiet

Har Årsmøte i Brannkassagården 28 febr.Rakkestad kulturskole kommer og
underholder. Det blir vanlige Årsmøtesaker, kaffe og utloddning.
Hjertelig vellommen.

Bli med i kampen mot monarkiet på: Antimonarkistisk Forum

Følg meg på twitter

Det er noe absolutt galt med norsk landbruk og deres produsenter. Nå vil de prøve å presse den rødgrønne regjering til å mangedoble tollen på utenlandsk kvalitetsost. Folk kan spise hvitost og gulost, ser de ut til å mene. Dyr hvitost og brunost. Jeg skal til Sverige i dag jeg, der er det DET utvalget og DE lave prisene. Indrefilet il 189 svenske er jo en pris alle kan leve med.

De siste par ukene har vi fått høre moralisering over Trond Giske sin opptreden på et utested ved navn Lorry. Jeg skal ikke her ta for meg de såkalte truslene han har kommet med mot Telenorleder Norvik, men derimot litt av den dobbelmoralen både journalister og enkelte politikere nå viser for fullt. Krf-leder Arild Hareide har vært ute og moralisert, fordi man kan jo ikke ta viktige politiske debatter på nachspiel. For en person som har vokst opp med en religiøs tilknytning som gjør at alkohol er litt mer fy, fy enn for resten av oss, kom muligens det som skjedde på Lorry som en overraskelse? for oss andre burde den ikke gjøre det.

Jeg har drevet politikk i 18 år, og en ting jeg har lært er at mange politiske debatter og allianser blir gjort eller skapt utenfor møterommene. Det å være på rett fest, rett nachspiel og det å kunne drikke med de rette folkene er en måte å komme opp i verden på. Trond Giske vet dette, men det gjør også store deler av det politiske miljøet og pressegjengen i Akersgata. Når jeg var fersk i spillet var det alltid en melding vi fikk før landsmøtene, og det var ?vær forsiktig med hvem du snakker med, hva du sier og hvem som er til stede?. For tro meg, journalister er til stede og drikker med politikere hele tiden, av og til også på politikernes regning. Det finnes fuktige fester og fuktige nachspiel som enkelte ganger har tatt overhånd. Jeg har av og til blitt overrasket over hvordan enkelte pressefolk klarer å stå på bena og snakke rett i kameraet dagen etterpå, eller enda merkeligere; hvordan de klarer å komme med seriøse politiske analyser.

Jeg vet at flere kommer til å bli forbannet på meg på grunn av det jeg skriver nå, men min hensikt er ikke å være en slags moralsk dommer, ei heller er det et forsøk på å frikjenne meg selv. For jeg har vært med på disse fylleslagene og politiske debattene på fester, nachspiel og ulike vannhull både i Oslo, Bergen og andre steder. Hvem snakker med hvem, hvem liker hvem, hvem drikker med hvem osv.? av og til er det som en stor fjortisfest der det å hevne seg og smiske for å oppnå noe nærmest er den vedtatte regel.

Og så dreier ikke alt dette seg om stupfyll, men det å møte mennesker i uformelle arenaer. Alle miljøene har dette, enten det er innenfor idretten, det religiøse eller organisasjonsliv generelt. Alle har sine uformelle arenaer og ting blir sagt, folk blir presentert og folk utveksler telefonnumre og e-postadresser. Lorry er et slikt sted, Justisen et annet, eller i andre sammenhenger er det kirkekaffen, men det finnes også drøssevis av andre steder. En hovedregel har alltid eksistert mellom pressen og politikerne: Det som skjer på nachspielet blir på nachspielet. Man roper ikke ut om det i ettertid dersom det ikke har skjedd noe veldig spesielt, som for eksempel den gangen Lillebjørn Nilsen helte en øl over hodet til Vidar Kleppe.

Det som nå har skjedd er at noe som hittil har vært helt vanlig, plutselig har blitt en sensasjon. Hvordan viste pressen hva som ble diskutert på Lorry? Fordi de var der selv? og tro meg, de drakk ikke brus. Snart er det ny landsmøtesesong, og jeg vet at feststemte journalister vil delta på samtlige av dem. Kanskje jeg skal referere fra disse sammenkomstene og fortelle hva som blir sagt og gjort der? Kanskje det er på tide å presentere hva slags moral disse moralens voktere har?
Jeg har aldri gjort dette, og kommer heller aldri til å gjøre det, men enkelte folk i pressemiljøet bør være forsiktige med å vifte med en moralsk fane, for ellers kommer bare fristelsen til å bli større og større.

Trond Wathne Tveiten
Følg meg på facebook
Følg meg på twitter.

De nye tiltakene fra politiske myndigheter når det gjelder egenkapital ved kjøp av bolig/leiligheter er en gavepakke til utleie haiene.
I Norge i dag har vi ca. 550 000 leiligheter og det optimale ville vært 800 000.
DnB-sjef Rune Bjerke utaler at bankene ikke får lov til å gi unge lån fordi de ikke klarer å skaffe egenkapitalen på minst 15 %. Han sier at de nye tiltakene gjør det vanskeligere for unge å få lån. Når det gjelder start lån i husbanken så gjelder de samme reglene fordi regjeringen ikke har bevilget nok penger til utlån.
Dette fører til et klasseskille, der ungdom med resurssterke foreldre får lån, fordi foreldre stiller opp mens ungdom som ikke har resurssterke foreldre faller utenfor og må betale blodpris for å leie en liten leilighet.
Hvis de tar opp en såkalt rammelån må de betale avdrag fra første stund og dette gjør det vanskeligere for mange å ta opp lån, men det som treffer flest er kravet om at de unge må ha minst 15 % egenkapital. Dette gjør at mange unge ikke klarer kravet og da er det de med resurssterke foreldre som har en stor fordel i forhold til de som ikke har ressurssterke foreldre og dette gjør at vi får et klasseskille her i landet.
Det som da skjer er at ungdommene som ikke har resurssterke foreldre søker da kreditt lån, som er kortsiktig og med høy rente, gjør at mange da havner i gjeldskrise.
Det er flere måter en kan hjelpe barna på:
Foreldrene kan gi økonomisk støtte under studiene – så lenge ikke barnet bygger opp større formue enn gjeld, hver av foreldrene kan gi bort inntil en ½ G (ca. 39,608) til hvert barn, uten at det utløser arveavgift eller spiser av fribeløpet hvert år eller forskudd på arv inntil kr. 470 000 fra hver av forelder eller besteforelder, men dette må meldes til skatteetaten og regnes som forskudd til arveoppgjøret. Men alt dette forutsetter jo at foreldrene har resurser.
Jeg husker da Helge Seip (V) var kommunalminister så gikk de til valg på at det skulle bygges 30 000 boliger i året, men hvor er det blitt av den satsingen pr. i dag blant de politiske partier?
La oss legge et press på de R/G til å bygge flere og rimelige utleie leiligheter slik at det alle får en mulighet til å bo her i landet med utgifter som er overkommelige.

Torsdag 8.mars kl.18:00 på Møteplassen i Degernes Helse og Velferdssenter.

Da er det tid for årsmøte i foreningen igjen. Mye har skjedd dette siste året. Og det vil nok bli et nytt innholdsrikt år det kommende året også. Vi har blitt flere medlemmer og det synes vi er stas. Det blir stadig flere unge medlemmer også. Og det er ikke umulig at vi etterhvert lager til et eget ungdomslag med eget styre og stell og egen økonomi. For å være med i kun ungdomslaget, koster det kr.60,- opptil 30 år. Vil man være med i det originale laget, må man betale 160kr om man er under 30 år. Ellers for de over 30 år,- kommer det vanlige medlemskontigenten på 300kr som hovedmedlem og deretter kr 100,- for ytterligere hustandsmedlemmer.

Medlemskontigenten må være betalt for å ha stemmerett på årsmøtet.

Lederen vår Odd Erling Johansen,- har gått av da hans jobb i Borregaard Industrier krever mer tid og kursing på han. Nestleder Aud Sigrun Brigtsen, fungerer nå som leder i vår organisasjon. Hun vil også gi seg etter årsmøtet, men vurderer å fortsette som styremedlem om hun blir valgt inn.

Så vi trenger:

Leder for to år.

Nestleder for to år.

Sekretær – Ingrid Lier står på gjenvalg.

1 styremedlem (evnt. 1 til, om noen som allerede sitter i styret trer inn som ny leder av MHR.)

2 varamedlemmer

Valg av tre nye valgkomitérepresentanter.

I tillegg ønsker vi 1-2 ungdomsrepresentanter.

Har du lyst til å sitte i styret, må du ha vært medlem i minst ett år.

Tips til representanter, kan gis til Evy Sellstrøm på tlf.nr 93853789 eller

til Reidar Kopperud på tlf.nr. 90987356.

Velmøtt på Møteplassen ved Degernes helse -og velferdssenter.

Statsråd Audun Lysbakken, SV mener at gjeldene livsoppholdssatser for gjeldsofrene i Norge er for gode og har i den forbindelse sendt ut et høringsnotat om etablering av standardiserte livsoppholdssatser ved utleggstrekk etter tvangsfullbyrdes loven og gjeldsordning etter gjeldsordningsloven fordi livsoppholdssatsene skal betydelig ned slik at kreditorene/Inkasso selskapene og staten skal bli enda rikere på andres ulykke.
Det er vel og bra at det blir standardiserte satser når det gjelder utlegg og etter gjeldsordningsloven slik at de kan bli like over hele landet men da må de være til å leve av.
Departementet nedsatt en arbeidsgruppe fra Arbeids Dep. – Justis – Finans og barne – likestilling- og inkluderings Dep. som skulle komme med et forslag til et høring notat med sikte på å etablere standardiserte livsoppholdssatser ved tvangsinndrivelse og gjeldsordning etter gjeldsordningsloven.
Når det gjelder fastsettelse av utleggstrekk og når det avgjøres hvor mye som skal betales hver måned under gjeldsordning, må det tas hensyn til hvor mye skyldneren trenger til å dekke egne nødvendige utgifter. Lovens utgangspunkt er i begge situasjoner at skyldneren skal kunne beholde det som med rimelighet trengs til underhold av skyldneren og skyldnerens husstand. Det skal gjøres en konkret, skjønnsmessig vurdering av hvor mye som trengs til livsopphold.
Ved utleggstrekk taler høyesterettspraksis for å ta utgangspunkt i sosialhjelpssatsene ved vurdering av hva som med rimelighet trengs, men i praksis er det store variasjoner mellom satsene som brukes av forskjellige namsmenn.
Når det gjelder gjeldsordning har BLD fastsatt veiledende satser for livsopphold basert på 85 % av minstepensjonen + husleie. Men nå mener statsråd Lysbakken (SV) minstepensjonen nå er så høy at de fleste som får gjeldsordning ikke må betale noe til kreditorene. Arbeidsgruppen har derfor utarbeidet et forslag som skal være retningsgivende for både utleggstrekk og gjeldsordning. I den forbindelse tas det høyde for at man skal leve av beløpet over en lengre periode og etter en samlet vurdering har gruppen kommet fram til at satsene bør tilsvare dagens satser for midler til eget underhold som inngår i vurderingen av en persons evne til å betale barnebidrag. Disse satsene som inngår i bidragsvurderingen er fastsatt av BLD og satsen for midler til eget underhold og disse utgjør pr. i dag kr. 7427,- for enslige, kr. 6288 for par enkeltvis og kr. 12576 for et par. De foreslår også å standardisere satsene når det gjelder omsorg for barn tilsvarer veiledende retningslinjer for sosialhjelp med et tillegg på 10 %. I følge Dep. vil høyere satser enn de foreslåtte i hørings dokument føre til at staten måtte innkreve 1,4 milliarder mindre mens skylderen vil kunne beholde kr. 1000,- mer i mnd. Dette er en teoretisk beregning gjort av Dep. viss satsene legges på nivå med SIFOs standardbudsjett.
Det er ikke tatt høyde for at vi lever i et høy kost land og at det vil føre til enda større fattigdom her i landet og dette forslaget berører ca. 450 000 saker her i landet i 2010 og det er heller ikke noe forslag om en minste sats for sosialhjelp.
Her i Norge er det et virvar av forskjellige innkrevings systemer, vi har Statens Innkrevingssentral, NAV Innkreving, De kommunale skattekreverne og de lokale namsmenn. Dette gjør jo at det blir et byråkrati der det ikke er et samlet system slik de har i Sverige hvor de har Kronofogden, ett system vi også burde hatt slik at personer slipper å forholde seg til flere.
Pr. i dag er operer de forskjellige innkrevings satser, dvs det beløpet en person kan beholde til livsopphold. Satsene er følgende: NAV innkreving er satsen kr. 6620 + strøm og transport, SI kr. 7427, Skattedirektoratet kr.7427,- Namsmannen i Oslo kr. 6700,- veiledende sosialhjelp kr. 5288,- og Gjeldsordningen kr. 10 713 + husleie for en enslig person. Statsråd Lysbakken, SV går i sitt høringsutkast inn for kr. 7427,- for enslige, kr. 6288,- par enkeltvis og kr. 12576 for par + husleie og satsen knyttet til omsorg for barn blir tilsvarende retningslinjer for sosialhjelp med tillegg av 10 %.
Sv påstår at de vil bekjempe fattigdommen her i landet, men dette vil jo føre til at de med dårlig råd og har havnet i gjeldskarusellen aldri vil komme på beina igjen. Føre kommune valget hørte vi noen små muse pip fra SV og V om at de skulle sette fattigdommen på kartet, men det ble som sagt bare ett lite muse pip og siden har det vært stille.
Nå hadde Lysbakken, SV en gylden mulighet til å vise at de mener alvor i bekjempelsen av fattigdommen her i landet og landet på følgende forslag: Gjeldsofrene, utleggsforretninger og sosialhjelp (lik for hele landet) kr. 10 715,- for enslige + husleie, par kr. 19824,- + husleie, par enkeltvis kr. 9912,- + barnetillegg, alle beløp er netto. Dette hadde vært et godt løft for å få ned fattigdommen er i landet fordi disse ordningene berører mellom 250 000 – 300 000 personer her i landet.
Med den regjeringen vi har i dag så vil det ikke skje noe med fattigdommen her til lands fordi pengemakta rår i vårt samfunn i dag. Det er klart alle skal gjøre opp for seg men alle kan komme i en situasjon hvor trenger hjelp for å komme seg på beina igjen og da må vi har ordninger som er gode. De R/G mener at viss vi har mange byråkrater og et rigid regelverk så har de gjort jobben sin, men nå må vi se på om ikke ting kan gjøres enkelt slik at folk flest skjønner hva de har krav på. Dette syntes vi i Det Demokratiske Folkepartiet er viktig.
Jan A Falla
Det Demokratiske Folkepartiet

De vil i virkeligheten skyte seg til den fascisme som de hevder å bekjempe.

Willy Brandt om Baader Mein- Meinhof terroristene 7.9.1977

Jeg har enn god venn som står nok noe fra meg i politisk, men vi kommer uansett godt overens. Han er ikke noe rasist, men mer kritisk til enkelte sider ved innvandring og Islam enn det jeg er. Dette er et demokrati så det bør være helt legitimt. Enkelte i Bergen by syntes ikke noe om dette og har tenkt å drive en form for selvjustis eller terror som jeg kaller det.

Min venn kom i kontakt med en person som utga seg for å være en kvinne, men som i virkeligheten var disse terroristene. Når han skulle møtte den kvinnen viste det hele seg å være en felle. Istedenfor for et møte så dukket det maskerte personer for å ta ham. Vennen min slapp heldigvis unna uten store skader, men dette kunne fort gått verre.

Til disse terroristene har jeg bare en ting å si: Dere er ikke noe annet enn en gjeng primitive pøbler og dere fortjener å bli straffet hardt for det dere har utsatt denne personen for. Å tro med å terrorisere mennesker så skal dere vinne samfunnsdebatten forteller rent lite om hva slag sykt sinn dere har. Dere vil bli straffet for dette før eller senere.

Til alle andre oppfordrer jeg dere åpne munnen å si hvis dere vet noe om dette. Ikke la dere skremme av disse pøblene, men hver med å slå et slag for demokrati og ytringsfrihet.